SKRIFTET Q

Det såkalte skriftet Q er ukjent, men må ha eksistert fordi det er tekster i Matteus og Lukas som er identiske, som forskerne mener er hentet fra en felles skriftlig kilde - Q - en ukjent kilde. Det interessante ved å rekonstruere dette skriftet fra NT, har ført til at vi får et annet bilde av Jesus enn den vi kjenner fra NT, som i hovedsak består av vidomsord og ingen historisk omtale. Sannsynligvis ligger denne teksten til grunn for de synoptiske evangeliene, som sammen med Markus utgjør to-kilde-hypotesen, men utvikles til legender og fortellinger. De sentrale ordene kjenner vi fra evangeliene om å 'oppgi alt - selge det de eier - følge Jesus - lam blant ulver - ikke ha penger - velsigne dem som forbanner - ikke slå igjen - elske sine fiender - la de døde begrave sine døde - ikke bekymre seg - ikke være redd - osv'. Den ene rekonstruksjonen kalles Q1.
Mack sier at 'Jesu skarpe utsagn i Q1 viser at hans tilhengere oppfattet ham som en kynikeraktig vismann. Kynikerne var kjent for å tigge, frivillig fattigdom, redusere sine behov, skjære over familiebånd, fryktløs og ubekymret holdning og brysom offentlig oppførsel. Standardtemaer i kynikernes taler omfattet kritikk av rikdommer, pretensjoner og hykleri, akkurat som i Q1'(122). Det er ikke vanskelig å se likhetene mellom Jesu lære og kynikerne, stoikerne, Buddha o.a, en asketisk revolusjonær i motsetning til kirkens Jesus. Interessant når vi ser at kirken og den kristne vestlige verden har valgt motsatt vei, materialistiske og kapitalistiske prinsipper som Jesus advarte mot. Til alle tider har det vært revolusjonære ideologer som vil endre det meningsløse og urettferdige livet, hjelpe de undertrykte, fattige og syke, og Jesus kan ha vært en slik religiøspolitisk idealist. Dette var med om å gjøre den nye kristendommen interessant for idealistene - i motsetning til vår tids åndsfattige og livsfjerne kristne himmelreligion.
Mack skriver at 'Vi må se Q-fellesskapets historie i sammenmheng med andre grupper Jesustilhengere som valgte andre veier, opplevde andre former for sosial utvikling og gruppedannelser og utarbeidet andre mytologiske begrunnelser'(123). Det var naturlig at i kjølvannet av Jesu liv og legendene som oppstod, utvikles en rekke sekter og grupper, men ble forsøkt utryddet under forfølgelsen fra den offisielt godkjente og rettroende kirken. Moxnes skriver om den tidlige kristendom at 'Det var snarere flere konkurrerende fortolkninger av kristendom som var forbundet med ulike sosiale grupper. Det var den gruppen som vant, som gjorde krav på betegnelsen 'ortodoks', og som betegnet de andre gruppene som hadde alternative synspunkt, som avvikere og kjettere'(124).