Barndomsevangelier

Apokryfe barndomsevangelier.
Det finnes mange skrifter fra den første kristne tid som ikke er tatt med i NT og kalles for Nytestamentlige apokryfer. Navnet apokryfe betyr skjult eller gjemt vekk, noe som hadde sin bakgrunn i at noen kirkelige ledere ville forhindre at kristne skulle lese dem og derfor prøvde å skjule dem. Noen av skriftene som kalles apokryfe evangelier omtales som barndomsevangelier, nemlig Jakobs protevangelium og Thomas barndomsevangelium.

I evangeliene til Matteus og Lukas står det noe om Jesu fødsel, men langt fra nok til å imøtekomme den store interessen det etterhvert var etter å vite mer om Jesu barndom. Evangeliene skriver for det meste om hans voksne liv og derfor var det naturlig at andre etterhvert kom til å skrive om det folket ønsket å vite om Jesu barndom. At disse evangeliene omtales som apokryfer sier også noe om påliteligheten i dem. Dessuten regner en med at disse ble skrevet først på slutten av det andre århundre, altså nærmere to hundre år etter hans fødsel. Hvis en vil påstå at de kanoniske evangeliene ble skrevet for lang tid etter Jesu fødsel til å bli betraktet som historisk seriøse og pålitelige, er altså disse skrevet hundre år senere enn dem. Legendene om Jesu fødsel var mange og gjorde at mange skrev i god tro, slik det også var med dem som leste dem eller hørte dem bli lest. Det er jo slik med eventyr, sagn, myter og legender at de som regel er fasinerende fortellinger, noe som gjorde at også disse barndomsevangeliene ble svært populære i sin tid - selv om de ikke var kirkelig godkjent som kanoniske. Naturlig nok hadde de også stor betydning for Maria-kulten i de senere århundrene.

Jakobs protevangelium har hatt flere navn og et av dem passet til innholdet ved at det het 'Marias fødsel. Jakobs åpenbaring'. Navnet protevangelium forteller at innholdet handler om tiden før begivenhetene hos Matteus og Lukas, selv om det også har med elementer fra disse fortellingene, for å knytte fortellingen sammen med de godkjente evangeliene. Evangeliet forteller Marias historie og det er i hovedsak hun som er hovedpersonen, hvor det også fortelles om hennes foreldre.
Evangeliet begynner med at far til Maria, Joakim, som var en meget rik mann, ofret til Herren, men da han ikke hadde barn mente noen at det ikke passet seg. Jødene holdt det for en vanære ikke å få barn. Han drar ut i ørkenen og faster i 40 dager og 40 netter etter å ha lest om at Abraham ga ham barn på sine gamle dager. Hans hustru Anna gjennomgår en lignende krise og ber om at hun, slik Sara, også blir velsignet med barn. Etter hennes klagesang kommer en engel til henne og sier at Gud har hørt hennes bønn, at hun skal føde et barn som hele verden skal snakke om. Da lover hun å gi dette barnet til Herren for å tjene ham som lenge det lever. Da kommer også hennes mann som også har fått bud fra en engel som sa: 'Anna din hustru er blitt med barn'. Slik legges det også her opp til at Marias fødsel var resultat av guddommelig inngrep, at hun selv senere skulle føde Guds sønn.
Guddommelige personer bekreftes som regel ved spesielle trekk og Maria var bare 6 mnd da hun gikk syv skritt og det fremsies profetiske bekreftelser om henne. Da hun var tre år gammel overlot de henne til templet, slik de hadde lovet og hun ble 'matet som en due og fikk sin føde fra en engels hånd'. Da hun ble tolv år måtte hun forlate templet, for ikke å gjøre det urent, og etter loddtrekning ble det den eldre enkemannen Josef som skulle ta seg av henne. Selv om han protesterer, blir han advart mot å ikke gjøre det.
Så får Maria sitt møte med engelen som forteller hva som skal skje med henne, slik vi kjenner til fra NT, men skaper store problemer for Josef som også får besøk av en engel i en drøm. Etter mange problemer og underfulle hendelser føder Maria sin sønn Jesus i en hule på vei til Betlehem. En jordmor som tviler på at en jomfru har født et barn blir straffet når hun skal undersøke Maria, men blir helbredet. Stjernetyderne kommer til Herodes og stjernen leder dem til hulen. Til slutt drepes Sakarias, far til døperen, fordi han har gjemt sin sønn for Herodes som hadde befalt å drepe alle barn under to år.
Evangeliet er altså en blanding av det som var kjent gjennom Matteus og Lukas, men utfylles med hva som skjedde forut for dette, altså et protevangelium. Også Marias mor unnfanges på en overnaturlig måte, selv om ikke hun betraktes som jomfru. Det er slik hellige mennesker - som også har sin bakgrunn i kirkelige bestemmelser - blir gjort til legender, da de etterhvert blir tillagt overnaturlige bekreftelser.

Thomas' barndomsevangelium inneholder fortellinger om hvordan Jesus gjorde under allerede som barn, mellom 5 og 12 år gammel, og avsluttes med fortellingen om Jesus som tolvåring i templet, slik vi kjenner fra Lukas. Det merkelige ved disse fortellingene er at de ikke gir et sympatisk bilde av Jesus, men er en type som kalles for 'hevnunder'. Halvor Moxnes sier at 'Når andre barn gjør ham sint eller forulemper ham, ofte ubetydelig, svarer Jesus med å gjøre under som tar livet av dem'. Dette fører til store problemer fordi foreldrene klager til Josef som forgjeves forsøker å irettesette Jesus.
Evangeliet innledes ved å si: 'Jeg, israelitten Thomas, bringer bud til alle mine brødre og søstre blant folkene at de skal gjøre kjent vår Herre Jesu mektige gjerninger i barndommen, hva han gjorde etter at han ble født i vårt land. Slik begynte det:'.
I en fortelling er Jesus fem år og leker ved en bekk. Han leder vannet inn i groper og gjør vannet rent ved et eneste ord. Han former tolv spurver av leire og da han gjør dette på sabbaten blir han beskylt for å krenke den. Da Josef irettesetter ham klapper Jesus i hendene og ropte til spurvene som da flyr av sted. Sønn til en skriftlærd hørte Josef si dette til sin sønn og ødelegger vannet, noe som gjør Jesus så sint på gutten at han forbannes og dør. En gutt løper en gang forbi Jesus og dulter til ham i skulderen. Jesus blir så sint at han lar gutten straks falle død om.
En lærer ved navn Sakkeus tilbyr seg å lære ham å lese, men Jesus sier at det er ham som er hans elev og fremsa alle bokstavene fra alfa til omega. Når Jesus begynte å spørre ut læreren, var han ikke istand til å si noen ting. Jesus lekte på et tak med andre barn og ett av dem falt ned og døde. Jesus blir anklaget for dette, men befaler den døde å reise seg og forsvare ham mot klagene, noe også gutten gjør. Da falt foreldrene på kne for Jesus og takket Gud for underet. En vedhugger ødelegger foten med en øks og blør i hjel. Jesus løper til og griper fatt i den sårede foten som blir helbredet og befaler mannen å reise seg. Nå falt hele folkemengden på kne for Jesus og sa: 'Sannelig, Guds ånd bor i dette barnet'. Josef var tømmermann og hadde laget en seng, men hadde gjort en feil slik at den ene tverrstolpen ble kortere enn den andre. Jesus sa at han skulle legge dem ved siden av hverandre og så dro de det korteste brettet så de ble like lange.
Josef vil at en annen lærer skal lære Jesus å lese, men da læreren blir fornærmet slår han Jesus i hodet. Da ble Jesus sint og forbannet ham så han mistet bevisstheten og falt om, men blir helbredet igjen på Jesu ord. Han advarer også sine foreldre om å slippe ham ut, for da ville alle som gjorde ham sint, miste livet. Josefs sønn Jakob ble bitt av en giftslange, men da Jesus blåste på bittet ble Jakob frisk og ormen sprakk. Et barn døde og da Jesus så det, befalte han barnet å leve, noe som også skjedde. En byggearbeider falt ned og ble drept, men Jesus befalte ham å stå opp og gjøre arbeidet sitt. Mannen stod opp og tilbad Jesus. Så avsluttes evangeliet med fortellingen om Jesus som tolvåring i Templet, slik vi kjenner det fra Lukas.

Brita Pollan forteller om den folkelige fantasi som bygger på de apokryfe barndomsfortellingene og skriver: 'Mange historier som er kjent fra europeisk fortellertradisjon, handler om andre mirakler som fant sted på den første julenatten. Det har vært fortalt om dyr og planter som deltar i fødselsmiraklet. Dyrene kunne snakke. Det samme kan ufødte barn i sine mødres mager. Alle låser åpnes. Djevler drives ut. Sykdommer kureres. Digre hvaler kastes i land på stranden. Gull blir funnet i Arabia. Skatter finnes. Kilder bryter frem. Helter fødes. Fotlenker løsner. Jesu fotavtrykk settes på en klippe. Maria som føder, kjenner selvsagt ingen smerter ved å sette et så vidunderlig barn til verden. Også i norsk fortellertradisjon er julenatten spesiell. Tallrike historier bekrefter at julenatten er annerledes enn alle andre netter'.

Judith Vogt sier om 'Evangelistenes fabulerende historieskrivning' at de 'overgår hverandre i å ville bevise Jesu guddommelige natur med engleforkynnelser, jomfrufødsel og underfulle gjerninger'. Dette gjelder ikke bare de kanoniske evangeliene, men i stor grad også de senere skriftene som på mange måter ikke kan finne sterke nok uttrykksmåter i sine beskrivelser av fortidens Jesuslegender. Lisbeth og Mogens Mullers sier også at: 'De trekk som allerede er begynt å spire i Matteus- og Lukas-evangeliet, kommer til full utfoldelse i de apokryfe barndomsevangeliene'.

Som vi ser er det en stor fantasi omkring Jesus som barn for, å understreke det spesielle og underfulle som bekrefter hans kall og utvelgelse, slik det er både med religionsstifterne og grunnleggerne av de mange sektene. Naturligvis vil ikke kristne tro på de apokryfe skriftene, på tross av at barndomsfortellingene hos Matteus og Lukas er like lite troverdige.
Viser også til Inkarnasjon under tema Teologi/Myter og dogmer.
GOD JUL !