INNLEDNING

Etter å ha gjennomgått grunnlaget til NT-skriftene for å vurdere troverdigheten, vil jeg også vise til andre skrifter fra den tidlige kristentiden, men ingen kan gi et troverdig historisk grunnlag for hvem den virkelige Jesus var. Bilde sier derfor at evangeliene som 'i en viss utstrekning inneholder litterær fiksjon, også er tradisjonslitteratur i den forstand at de anvender, bearbeider og redigerer eldre skriftlige og/eller muntlige tradisjoner om Jesus og hans bevegelse'(117). Det er også viktig å være klar over at det var ikke før ca år 100 evt at en kan tale om kristendom og kristne, og det er disse uorganiserte enhetene som står bak evangeliene i NT, som er tilpasset deres tro og miljø. Bilde mener 'Det er mulig at vi må helt frem til omkring år 150 evt. før vi kan hevde å stå overfor en ideologisk, sosialt og organisatorisk - selvstendig ny religion'(118), en kristendom som i hovedsak bestod av hedningekristne og lite jødekristne.
Annet skriftlig materiale av den omfattende kristne litteraturen er knyttet til de apokryfiske skriftene, men det finnes få kilder fra forfattere som ikke er knyttet til de kristne. Den viktigste er den romerske historieskriveren Josefus som var med i den jødiske krigen mot romerne. Han var født år 37 evt og døde år 100, som gjør at heller ikke han er et samtids-vitne til Jesu liv, men viser til hva historien mener om Jesus, slik også evangeliene gjør. Bilde viser til to andre ikkejødiske forfattere som viser til Jesu historiske eksistens, nemlig Plinius brev til keiser Trajan ca år 111 evt. og Tacitus' årbøker ca år 115 evt.(119), men hvor det er de kristnes tro og praksis det vises til.
Bringsværd sier at 'utenfor de troendes vitnesbyrd er jo personen Jesus nærmest usynlig. I verdslige kildeskrifter finnes han rett og slett ikke' (120). Skulle det ha eksistert en Kristus-skikkelse slik vi leser om i evangeliene, som levde et slikt mirakuløst liv, helbredet syke, oppvekket døde og selv stod opp fra de døde, ville det av naturlige grunner ført til at samtidshistoriske kilder ville bekreftet dette. Lukas skriver at når Jesus oppvekker enkens sønn fra de døde, spredte ryktet seg ut over hele Palestina og områdene omkring. Det var tross alt et aktivt samfunns- og kulturliv, både i og utenfor Palestina, som ville omtalt disse fantastiske historiene hvis de hadde skjedd. Det eneste vi har er kristne skrifter om den mytologiske utviklingen, men skrevet langt senere.
Som vi så i GT er det i stor grad vitenskapen som avslører de jødekristne mytene. Spesielt gjelder dette gamle skrifter som først i vår tid er blitt funnet og kjent, som ikke bare gir ny informasjon, men også avslører og utfyller det vi ikke kjente til i de bibelske skriftene. Slik funnet i Ugarit gav ny og korrigerende informasjon til det bibelske materialet om den kanaanesiske religionen, er også de Apokryfiske skriftene, Dødehavsskriftene, Gnostiske skriftene, skriftet Q og andre viktige for å kunne vurdere troverdigheten i den kristne troen. Jeg har ovenfor vist til to hovedkilder i bibelen som i hovedsak ligger til grunn for den Jesus kristendommen tror på, evangeliene og brevene, men vil vise til andre skrifter som også gir grunn til å tvile på bibelens og kirkens Jesus.