DRØMMENE

Da jeg fulgte kallet og reiste ut som offiser var det meningen å være en tjeneste for livet, for det heter at Gud angrer ikke på sitt kall eller ombestemmer seg. Han tenker langsiktig og vet hva han vil. Dessuten vil Gud straffe dem som svikter løftene vi har gitt ham, iflg. GT. På tross av dette avbryter de fleste kallet. Det er uklart hvorfor, men enten er det gudene som ombestemmer seg eller de kalte har tatt feil. Det er dessverre lite kjent hva som er årsaken til at de fleste slutter. Allerede på det første stedet vi kom til som offiserer, merket jeg noe var galt. Det ble tolket som et teologisk problem, en mangel på åndens kraft i den åndelige kampen mellom det gode og det onde, gudene mot djevlene, fordi vi var guds medarbeidere i denne kampen. Når Jesus sa at det var ikke nok bare med bønn, men både faste og bønn, førte det til at jeg brukte uker for meg selv for å faste og be. Imidlertid førte ikke dette til endring og måtte fortsette min ørkenvandring, i troen på at gud skulle belønne min innsats.

Det neste sted vi kom til var Vadsø og allerede der ville jeg avslutte offiserstjenesten. Det hele opplevdes vanskelig og håpløst fordi behovet for en åndelig bekreftelse var like stor hos meg som dem jeg skulle tilby det til. Paradokset var at ytre sett gikk det meget godt, alle var fornøyd med det vi gjorde og ønsket vi skulle fortsette. Problemet var at vi hadde forlatt alt, solgt huset og sluttet i jobbene, samtidig som vi var langt hjemmefra og hadde derfor ikke noe å flytte tilbake til. Samtidig hadde vi to små barn. På grunn av de praktiske problemene valgte vi derfor å fortsette, men ønsket å flytte til et nytt sted, i håp om at ytre forandringer ville føre til noe bedre, men nissen fulgte med på lasset. Stedene vi etterhvert flyttet til førte til sykemeldinger og avsluttet offiserstjenesten etter to forsøk. At det skulle være psykiske og personlige årsaker, var utenkelig. Det viste seg senere at den egentlige årsaken ikke var av teologisk karakter, men en psykisk sårbarhet som ble kjent under en lengre psykoterapeutisk behandling. Hadde jeg vært klar over dette tidligere og unngått forvekslingen mellom det teologiske og psykiske, hvor jeg forsøkte å løse det psykiske med teologiske teorier, som troen hadde fremprovosert, ville jeg unngått offiserstjenesten og de vonde livsopplevelsene.

Jeg forstod ikke at det egentlige problemet var av psykisk karakter. Det var utenkelig og uforståelig. Den egentlige årsaken til den uroen jeg opplevde kunne jeg derfor ikke forstå. Det naturlige var å tolke det teologisk som en kamp mot det onde, knyttet til at Gud ved Ånden skulle gripe inn og ordne opp i det indre kaos. I praksis ble det en kamp mot meg selv, hvor mine urolige tanker og følelser ble betraktet som Satans angrep. Paulus skriver at vi skal ta hver tanke som reiser seg mot kunnskapen om Gud til fange under lydigheten mot Kristus og derfor ble det til at jeg tolket dem som Satans forførende tanker, som resulterte i at jeg måtte fortrenge og undertrykke det som egentlig var mine egne tanker og følelser.

De psykiske belastningene som følge av å fortrenge tanker og følelser over lang tid, det å ikke ta dem på alvor, kom til å forfølge meg resten av livet, fordi årsakene og erfaringene var blitt en del av meg selv. Disse kom imidlertid til uttrykk gjennom psykosomatiske reaksjoner i form av brystsmerter som begynte i 1975 og fremdeles sliter med, spesielt når jeg våkner om natten. De kom senere også til uttrykk gjennom drømmer, hvor jeg er tilbake i offiserstjenesten på steder vi hadde vært, fylt av fortvilelse og håpløshet over at jeg var tilbake, når jeg endelig var fri og hadde det godt. Finner ingen vei ut av det, klarer ikke å motivere meg eller gjøre det jeg skal, bare kaos og håpløshet. Det er ikke mareritt, men en slags gjenopplevelse av den håpløsheten jeg opplevde, men måtte undertrykke i Jesu navn. Da er det godt å våkne og forstå at det kun var en drøm. Dette opplever jeg helt opp til denne tid, slik det også er med det psykosomatiske. Det viser hvor vonde og vanskelige disse erfaringene var når de kommer tilbake etter så lang tid. All denne smerten og et meningsløst liv, fordi jeg tok troen og bibelen på alvor.