SKAPELSESFORTELLINGER

Skapelsesmytene og GT ble skrevet så sent som i tiden etter Eksilet på bakgrunn av tre ulike historieverk, hvor jødenes gud ble oppgradert til den høyeste og eneste gud, slik de gamle kulturene skapte sine religiøse forestillinger. Kvalvaag sier at 'nabokulturenes tradisjoner ble omformet slik at de ble tilpasset israelittisk gudstro'(12) og Otzen skriver at det er 'forbløffende likheter mellom de mesopotamiske myter og de gammel-testamentlige'(13), de myter som Israel overtok fra nabokulturene. H. Barstad skriver at 'Prestenes skapelsesberetning oppviser iøynefallende likheter med mesopotamisk materiale. Beretningen om verdens skapelse i 1.Mos.1.1-2.4 svarer nesten punkt til punkt til fremstillingen av skapelsen i det babylonske skapelseseposet Enuma elish. Det er ikke mulig å betrakte disse likheter som tilfeldigheter'(14). Otzen skriver også at forestillingen om hvordan mennesket ble skapt, er uten videre overtatt fra nabolandene.
Jødenes skapelsesmyter er derfor i stor grad overtatt, tilpasset og kopiert fra andre, samtidig som de er eldre enn de bibelske, og derfor verken originale eller guddommelige. Tobiassen skriver at 'Mange av detaljene i Jahvistens skapelses-, syndefalls- og syndflodsberetning, fins det paralleller til i Gilgamesj-eposet, Adapta-myten, Enuma elisj og andre opphavsmyter. Det gjelder kilden, slangen, treet i gudehagen, motivet liv/død, mennesket som leirklump eller formet på en dreieskive. Det er også vanlig å åpne med å fortelle hvordan det var før alt var skapt'(15). Det er derfor ikke noe som skulle tilsi at den jødekristne guden Jahve har skapt himmel eller jord og alt det andre som finnes, men basert på myter, som alle andre religioner og mytologier. Bringsværd og Braarvig viser til skapelsesmyter i boken 'I begynnelsen', slik alle kulturer og arkaiske folkeslag hadde sine egne myter om hvordan verden ble til. Slik også hos jødene, som ble overtatt av de kristne.