OPPSTANDELSEN

Det er to hovedsaker til hvorfor jeg ikke tror at Jesus stod opp fra de døde. Først fordi det er bare i mytologiens og eventyrenes verden at noen står opp fra døde. All fornuft tilsier at det ikke skjer i virkeligheten, på tross av at alt er mulig for gudene, men problemet er at det finnes ingen troverdige guder. Det andre er at Jesus trodde han var jødenes messias og derfor dømt som opprører og korsfestet. Vil senere komme tilbake til Jesus og messias-alternativer. Det er to hovedkilder til oppstandelsesmyten, evangeliene og Paulus' brev. Evangeliene fremstilles som samtidsskildringer til Jesu liv, men er skrevet generasjoner etter Jesu død og derfor resultat av mytene etter Jesu død. Paulus spirituelle opplevelser ble tolket som møte med Jesus og derfor stått opp fra de døde. Paulus kjente ikke til Jesu liv slik det er omtalt i evangeliene på tross av at han levde samtidig med Jesus.
Det er kvinnene som er 'vitner' til oppstandelsen i evangeliene, dvs den tomme graven. Da kvinnene fortalte at Jesus var oppstanden trodde de ikke på dem, som viser at Jesus ikke hadde sagt noe om dette til dem, slik evangeliene sier, men lagt til senere. Det er flere kvinner ved graven, men Maria Magdalena går igjen i alle evangeliene. Om dette skulle tillegges troverdighet at hun var der, er det naturlig både fordi Jesus angivelig skulle ha drevet ut syv onde ånder og fordi Jesus hadde et nært forhold til henne, ifølge Thomas-evangeliet og Maria-evangeliet. Derfor stod denne nedbrutte og sørgende psykiatriske klienten ved Jesu grav og gråt. Ut fra personlige og emosjonelle årsaker skulle hun ta et siste farvel og salve ham med olje, og derfor naturlig at Jesus viste seg 'først for Maria Magdalena, denne kvinnen på randen av sinnssykdom som hadde den første hallusinasjonen av Jesus'(223). Evangeliene skriver dessuten om at noen av dem som så Jesus tvilte på det de så, at det var en ånd, kjente ham ikke igjen og viste seg i forskjellige skikkelser. Matteus og Markus skriver at apostlene skulle møte Jesus i Galilea, men hos de andre var han i Judea. Hvorfor ikke Jesus viste seg for Peter og Johannes da de kom til graven, bare for Maria M etter at de var gått, hvor Peter ifølge Matteus var den som skulle bygge hans menighet på jord, blir derfor meningsløst. Ingen var vitne til Jesu oppstandelse når det skjedde, annet enn hva englene fortalte til kvinnene og den tomme graven. Evangeliene ble skrevet lang tid etter Jesu død og kvinnene som sies å være de nærmeste vitnene, kjente ikke Paulus til. Oppstandelsesfortellingene i evangeliene er ikke troverdige som historiske hendelser. Imidlertid er det ingen grunn til å tvile på at noen opplevde et eller annet som førte til troen på at Jesus stod opp fra de døde.
Paulus' spirituelle opplevelser var for ham en bekreftelse på at Jesus var oppstanden og det merkelige er at ingen verken den gang eller senere stiller kritiske spørsmål til disse. Hva det egentlig var vet vi ikke, men ut fra den sinnstilstand Paulus var i på veien til Damaskus, fullt av hat og forfølgelsesvanvidd, er det naturlig at det var psykosomatiske reaksjoner. Det er mange religiøse og parapsykiske erfaringer som kan kaste lyse over slike opplevelser. Mange tror på engler og sier de har sett dem. Martha Louise drev i flere år sin engleskole og professor Anton Geels skriver at det er mange som i Sverige forteller om åpenbaringer av engler, slik det er i hele vår vestlige verden og i de fleste religioner(96). Psykologen Carl Jung forteller om en kritisk periode i hans liv hvor de så hvite skikkelser og at hele huset var stappfullt av ånder, som han forbinder med sin emosjonelle tilstand(97). Paulus' opplevelse har likhet med epileptiske anfall og Nær-døden-opplevelser. Han skriver også at han hadde en sykdom som kunne 'forakte eller avsky' ham og epileptiske anfall er av en slik karakter at det fremkaller slike reaksjoner. Dostojevskij skal ha sagt at han i et slikt øyeblikk 'opplever Gud i full virkelighet og er fylt av ham. Alle dere friske mennesker kan slett ikke forestille dere hvilken lykke vi epileptikere føler i det øyeblikk vi faller overende. Muhammed forsikrer i Koranen at han har sett Paradiset og vært der. De tåpelige lærde er overbevist om at han ganske enkelt er en løgner og en bedrager. Slett ikke. Han lyver ikke! Han var virkelig i Paradiset i det øyeblikk han hadde det epileptiske anfallet, som plaget ham likesom meg. Jeg vet ikke om denne lykke varer i sekunder, timer eller måneder'(98). Noen epileptikere opplever sine anfall som åndelige opplevelser som har resultert i religiøs tro. I den katolske Maria-dyrkelsen finnes det mange eksempler hvor mange opplever å se noe de tolket som Maria. Det spesielle både med engler og Maria er at de som ser det samme, tolker det forskjellig. Naturlig at det er mest katolikker, ikke protestanter som opplever å se Maria.
W. James viser hvordan kjemiske midler har 'evne til å stimulere de mystiske anlegg i menneskenaturen'(99), hvor han viser til J.A.Symonds som forteller om en slik opplevelse under påvirkning av kloroform, en opplevelse av ekstase, men etterhvert som virkningen forsvant og han vendte tilbake til normal bevissthet, begynte også hans forhold til det han opplevde som Gud å forsvinne. Han sier: 'Men forestill dem - i en lang tidløs ekstase etter å hatt en visjon av Gud selv, i all hans renhet og ømhet og sannhet og fullkomne kjærlighet, for så å oppdage at jeg slett ikke hadde hatt noen åpenbaring, men bare var blitt villedet av en abnorm påvirkning av min hjerne'(100). Han trodde det var Gud, slik også Paulus mente det var Jesus.
Det merkelige er at Paulus ikke kjente til Jesu liv, på tross av at han var fariseer og levde samtidig med Jesus. Hadde Jesus virkelig utført sine mirakler ved å helbrede syke, drive ut onde ånder, vekke opp døde, mettet tusener og stilt stormen, ville naturligvis Paulus kjent til dette. Etter sitt møte med døperen Johannes og sin spirituelle opplevelse da han ble døpt, synes det å resultere i troen på at han var jødenes Messias, slik også Paulus fikk sin kallsopplevelse. Han overtok disipler fra Johannes og sendte dem til jødene for å fortelle at nå var guds rike - det messianske riket - nær. Albert Schweitzer mener ut fra sine Jesu-liv-studier at Jesu 'offentlige virksomhet i høyden strakte seg over fem eller seks måneder'(224) og han var derfor ikke så kjent som evangeliene vil ha det til. Da både omfanget av det han gjorde og den korte perioden var sterkt begrenset, var det ikke så rart at Paulus ikke kjente til ham eller hørt om ham.
Verken evangelienes fortellinger eller Paulus' syner er troverdige som bekreftelser på at Jesus stod opp fra de døde. I neste avsnitt vil jeg vise hvordan slike åpenbaringer og opplevelser som både Jesus og Paulus hadde, ofte ligger til grunn for religioner og sekter. Det spesielle med slike spirituelle opplevelser er at de ikke blir akseptert av lederne i de etablerte sektene, på tross av at deres grunnleggeres opplevelser er like lite troverdige.