APOKRYFISKE OG PSEUDEPIGRAFISKE

Der finnes mange kristne skrifter fra det første og andre århundre, bl.a. de apokryfiske skriftene. Noen av disse var godkjent av de ortodokse, men andre forbudt da de representerte falsk lære. Disse bestod både av evangelier, apostelgjerninger, brever, poesi og åpenbaringsbøker. Muller's skriver om disse skriftene at 'det er en samlebetegnelse for skrifter, som ikke alene etterligner de genrer som finnes i NT, men også gir seg ut for å stamme fra kirkens første tid. Slik er en rekke av dem pseudepigrafer, som allerede gjør seg gjeldende for en rekke nytestamentlige skrifters vedkommende. De eldste nytestamentlige apokryfer er blitt til på 100-tallet, dvs. før NT fikk sin endelige skikkelse. Likevel ble de opplevd som annenrangs, slik at de sjelden fikk lov til å opptre med samme autoritet som skriftene som senere ble kanoniske'(121).
Flere av disse skriftene forsøker å fylle det som manglet i de kanoniske evangeliene, en blanding av ønsketenkning og fantasifulle drømmer. Noen handler om spekulasjoner omkring Jesu underfulle barndom, men av en slik karakter at de ikke kan aksepteres som troverdige. Likevel hadde de en sterk innflytelse i menighetene, slik alle skriftene om Jesu liv egentlig er basert på udokumenterte myter. Som tidligere nevnt kaller Bilde evangeliene en litterær fiksjon som også er tradisjonslitteratur, og derfor vanskelig å skille mellom de godkjente og ikkegodkjente skriftene i NT, fordi også de godkjente er 'litterær fiksjon'.