TOLKNINGSMETODER

'Kristendommen har så ofte holdt seg unna
en åpen diskusjon med den historiske sannhet.
Idag koster det den hard strid å ta igjen det forsømte'.
Albert Schweitzer (6).

I femti år trodde jeg bibelen var guds ord, fra den eneste sanne guden, at 'ditt ord er sannhet', som det heter i kirken. Jeg trodde på dette, fordi miljøet rundt meg, voksne troverdige mennesker sa det var slik. Derfor trodde jeg, både fordi det var en selvfølge og betingelse for å tilhøre det kristne miljøet, men også fordi jeg ble indoktrinert til å tro på denne troen. Jeg ble som en religiøs robot og derfor utenkelig å stille kritiske spørsmål til det som for meg var det eneste sanne. Det var utenkelig at min tro var basert på et feilaktig og ikke troverdig grunnlag og sjekket derfor aldri kildene og troverdigheten, fordi det bibelske materialet var for meg selve sannheten som ikke kunne diskuteres. Da jeg hørte at en personlighet som Albert Schweitzer, som bl.a. var teolog og misjonær, ved sine Jesu-liv-studier stilte kritiske spørsmål til den bibelske troverdigheten og kirkens tolkning, ble jeg utfordret til å undersøke dette, både hva han mente og den teologiske forskningen.
Den teologiske undersøkelsen var en sjokkerende opplevelse og førte til fallitt for min kristne tro. Jeg vil vise hva jeg kom frem til, ikke hva bibelen sier, men grunnlaget for de bibelske skriftene. Min forståelse er vurdert på grad av troverdighet og sannsynlighet, som naturligvis er preget av mine erfaringer med den kristne troen og den teologiske kunnskap jeg har tilegnet meg. Som innen all vitenskapelig forskning er det ulike oppfatninger og tolkninger, slik det også er med den teologiske forskningen. Problemet blir hva en legger mest vekt på, den konservative, liberale eller ateistiske. Kirkens teologer er dessverre bundet til kirkens bekjennelser og ofte til en konservativ oppvekst, slik at det er stor forskjell på teologer som driver med forskning og dem som er prester. Det jeg skriver er imidlertid bare konklusjoner og utdrag av det jeg har skrevet under disse undersøkelsene.
Når den teologiske forskningen skal finne hvem den virkelige Jesus var, er det en umulig oppgave, for vi har ikke andre kilder enn dem som er skrevet lang tid etter Jesu død. Når teologiske forskere skal forsøke å finne frem til hvem Jesus var, er det derfor ut fra skrifter vi kjenner til og vitenskapelig forskning på disse. Til dette har det utviklet seg mange tolkningsmetoder, hvor en forsøker å finne frem til den virkelige Jesus. Den historiske Jesus er det den bibelske historien, apokryfiske skrifter og kirkens tro forteller om ham, men ingen vet hvem den virkelige Jesus var. Bare den historien om Jesus som de kjente skriftene forteller om, men som nevnt skrevet lang tid etter Jesu død og derfor basert på myter, sagn og legender som er oppstått fram til skriftene ble skrevet. Imidlertid er det naturlig at det finnes spor etter den virkelige Jesus i de historiske skriftene.
Jeg kan ikke her vise til de tolkningsmetoder jeg har gjennomgått. Imidlertid har jeg for min egen del brukt tre enkle metoder i et forsøk på å vurdere det historiske materialet - metafysisk, metaforisk og mytologisk. Den virkelige Jesus vil alltid forbli ukjent, men vurderingen av det skriftlige materialet og den vitenskapelige forskningen vil imidlertid kunne si noe om troverdigheten til de skriftene som finnes. Om Jesu-forskningen i det 18. og 19. årh, viser Per Bilde til Albert Schweitzer og hans Jesu-liv-studier og sier at han 'nådde frem til den triste, men næsten sande konklusjon, at enhver enkelt forsker i sin fremstilling av Jesus hadde funnet frem til lige præcis den historiske Jesus, som svarede til vedkommendes egne religiøse og etiske idealer'(7). Det viser den manglende objektive holdningen hos dem som forsker og fortolker det bibelske materialet, slik det også var for Arne Garborg da han skrev om hvem han trodde Jesus var, i boken Jesus Messias.
Historisk-metafysisk. Metafysikk er en filosofisk studie av det som måtte ligge til grunn for den virkeligheten vi opplever, som vi sanser og forstår. Det metafysiske har derfor likheter med gudsbegrepet, hvor guden er den som var før alle ting og skapte alt. Bibelens skapelsesfortellinger er basert på metafysiske forestillinger, hvor den jødiske guden skapte livet, solsystemet og alt på jorden. Den jødekristne troen må derfor vurderes ut fra en historisk-metafysisk forståelse, men det er ikke noe som taler for at det metafysiske som står bak skapelsen, slik bibelen forteller, er den jødiske guden. Om det finnes noe guddommelig og metafysisk som står bak det universelle, så vet vi ikke noe om det idag, annet enn tro og spekulasjoner.
Historisk-metaforisk. Den teologiske professoren Marcus J. Borg viser til denne tolkningsmetoden i sin bok 'Gjenoppdag kristendommen', og bruker den som argumentasjon for å kunne forså hva bibelen egentlig og opprinnelig handler om. Han mener det er feil å tolke bibelen bokstavelig og at en derfor må lese bibelen i et historisk-metaforisk perspektiv, for å forstå hva som lå til grunn for de første kristnes tro. Bibelen og det historiske innholdet må derfor tolkes og forståes metaforisk, ikke bokstavelig, men i overført og i billedlig betydning. Denne tolkningen står i kontrast til den folkelige og konservative troen, men problemet er at hvis en skal kunne tro på de bibelske fortellingene må de tolkes metaforisk. Når vitenskapelig forskning idag avslører det sviktende grunnlaget og troverdigheten til det bibelske materialet som historisk, er det naturlig at kristne må finne andre alternativer for å kunne forsvare sin tro. Det er da naturlig å bruke en historisk-metaforisk metode. For meg er denne metoden å lese bibelen på uforståelig, for de bibelske skriftene er basert på historiske hendelser.
Historisk-mytologisk. Med en slik tolkning mener jeg at de bibelske skriftene må forståes og tolkes ut fra at de er basert på myter, sagn og legender, ikke virkelige historiske hendelser. De fleste forskere regner idag med at evangeliene heller ikke er autentiske fortellinger fra Jesu liv, men skrevet lang tid etter hans død, basert på den tro de respektive kristne gruppene og skriverne hadde da de ble skrevet. Ut fra min vurdering er graden av troverdighet og sannsynlighet for at de jødekristne mytene og dogmene er historisk sanne så svak og liten at alt taler for at de er myter, slik alle religioner i stor grad er basert på myter og derfor mytologi. For meg er derfor en historisk-mytologisk tolkning den mest aktuelle når det gjelder å vurdere de bibelske skriftenes troverdighet.