ONDSKAP

For å vurdere ondskapen har jeg sett på den ut fra et filosofisk, psykologisk og teologisk ståsted. Etter å ha levd med troen på den jødekristne djevelen i over femti år, ble dette vanskelig når jeg fikk se hva som lå til grunn for troen på djevel og helvete. Filosof Lars Svendsen skriver at 'Som forklarende instans falt djevelen i det vesentligste bort i løpet av det 18. århundre'(93), slik det også er hos kristne at djevelen og helvete er på vei ut. Uansett hvor ugudelig en er, er det aldri noen som går fortapt, ifølge prestenes begravelsestaler. Selv om det er den psykologiske ondskapsmodellen som gir den naturligste forklaring til den moralske ondskapen, vil jeg vise til hvorfor jeg ikke lenger kan tro på den teologiske, som er avgjørende for kristen tro og kirkens dogmer.
 
Både Satan og Helvete har sine utviklingshistorier, hvor de ikke var med i begynnelsen, men en senjødisk oppfinnelse hvor radikale sekter hadde bruk for en djevleskikkelse de kunne identifisere med sine religiøse motstandere og et helvete hvor de kunne plassere dem. Esseerne brukte dette for å karakterisere sine jødiske motstandere 'som frafalne og anklager dem for å være forført av de onde maktene'(94). Før denne tid var det gud selv som stod både for det gode og det onde, og trengte derfor ikke noen djevel, fordi han var både gud og djevel, slik vi har mange eksempler i GT. Det var denne senjødiske troen på onde djevler og helvetets straffer Paulus tok med seg. Om slangen i Paradis skriver Otzen i en privat mail at ''Religionshistorisk er der et voldsomt materiale om slangen. Det er viktig å få fatt på at slangen i mange kulturer sies ambivalent: den symboliserer både noe positivt og noe negativt'(95). Slangen er altså et felles religiøst kultursymbol.

Ifølge jødekristen tro kom ondskapen fra Satan, men spørsmålet er hvor det onde opprinnelig kom fra, som gjorde Satan ond, om vi skal tro på en teologisk ondskap. Det er derfor naturlig at spiren til det onde må komme fra den eneste kilden som fantes - Gud - at ondskapen kom fra urkilden til alt som er og har vært. Da Gud hadde skapt alt, står det at Gud var fornøyd og alt var overmåte godt, men likevel gikk det galt, for allerede de første menneskene han skapte syndet ved sin ulydighet og opprør mot ham. De syndige genene må derfor kommet fra den guddommelige urkilden, før det fantes onde djevler eller falne engler, om vi skal tro på bibelen. Hensikten med frelsesprosjektet var å gjenopprette kontakten med gud og deretter skape en ny himmel og en ny jord, etter at jorden og alt det skapte var blitt brent opp, for å fjerne ondskapen. Problemet er imidlertid at ondskapens kilde - den jødekristne guden - vil være med i den neste himmelske herligheten og føre til at synden utvikler seg også der. Hvis gud mislyktes første gang, hvorfor skulle han lykkes bedre neste gang. Kanskje var det heller ikke første forsøk. Det er derfor ingen garanti for at en ny himmel og en ny jord vil bli bedre så lenge Gud følger med, som nissen på lasset.

En annen logisk brist er på tross av at Jesus gjorde ende på djevelens gjerninger da han seiret over ham på korset fortsetter ondskapen. Tidvis er Satan i fengsel med falne engler eller skal fengsles en gang i fremtiden, og deretter slippes løs for å fremme ondskapen, i stedet for umiddelbart å plassere ham i sitt fremtidige hjem, helvete, som ville vært naturlig hvis Jesus virkelig hadde seiret over ham. Det loves og trues, både med himmel og helvete, frelse og evig pine, men ondskapen synliggjøres mer og mer, på tross av Jesu angivelige seier over den onde djevelen. Som alle andre 'løfter' utsettes også oppgjøret med ondskapens djevletro til den utopiske fremtiden, som inghen verken kan kontrollere eller dokumentere. Problemet for de troende er at hvis Jesus virkelig hadde seiret over Satan, gjort ende på hans gjerninger slik at det onde ble borte fra jorden, som var hans oppgave, ville de ikke ha bruk for gudene til å frelse verken fra djevelen eller helvete. Da trengte ikke gudene brenne opp jorden og skape en ny, fordi ondskapens kilde var borte og fred hersket over jorden, slik det skal bli i tusenårsriket inntil Satan slippes løs - av Gud. Ikke bare at ondskapen skulle vært overvunnet og borte, men verre med all ondskapen som kristendommen har påført menneskene gjennom historien. Problemet er at ondskapen er menneskelig og må sees i lys av evolusjonen.