NOA OG SYNDFLODEN

Fortellingen om Noa og syndfloden er en av de mest kjente bibelfortellingene og selv har jeg brukt den i min forkynnelse som sannferdig og forbilledlig. Imidlertid er heller ikke Noa og syndfloden en original jødisk fortelling, men hentet fra langt eldre fortellinger. Kvalvaag sier at 'Historien om en stor flom som oversvømte hele den kjente verden, hadde Israel felles med sine nabokulturer i oldtidens Midtøsten. Bibelens fortelling om Noa er en av flere versjoner av en oversvømmelsesmyte som hadde sin opprinnelse i Mesopotamia og som var kjent i oldtiden allerede fra 2000-tallet fvt'(16). Slik er denne fortellingen også med om å bekrefte at det bibelske materialet i stor grad er hentet fra andre kulturer og har ikke noe med den jødiske guden å gjøre. Som nevnt skriver Siqveland at 'De bibelske forfattere har altså lært av de babylonske, ikke omvendt'(17). Fortellingen er dessuten satt sammen av flere fortellinger, hvor det et sted står at Noa skulle ta med et par av alle levende skapninger og et annet sted at det var sju par av de rene og ett par av de urene.

S. Barstad viser til bibelsk arkeologi som har gjort funn som tilsvarer syndfloden og skriver at 'For omkring år 3000 fvt. var det en kjempeoversvømmelse i Eufratdeltaet og en hel sivilisasjon gikk til grunne i vannmassene'(18). Slike oversvømmelser var det mange av og derfor føres de videre. At de betraktes som originale og ekte er ikke uvanlig. Da fortidens naturkatastrofer var skremmende og førte til mytedannelser, ble de brukt i de respektive religionene og knyttet til sine guder, men også for å vise at jødenes gud ikke var mindre eller dårligere enn de andre gudene.