MESSIASTOLKNINGER

Hvem trodde Jesus han var? De fleste tar det som en selvfølge at Jesus var den kirken mener han var, men spørsmålet er hvem han selv mente han var. Mange mener bibelen gir svar på det, men det finnes ikke troverdig og pålitelig historisk materiale som kan fortelle oss dette, verken i bibelen eller andre skrifter. Kirken mener han var messias, guds sønn og menneskenes frelser, men når vi leser evangeliene ser vi flere alternativer.
Messiasforventningene var sentrale på Jesu tid og Bilde mener det var i perioden 170 fvt til 135 evt. at jødedommen 'var preget, ja, behersket av en sterk overbevisning om at tiden nå var inne'(108) - for Messias. Dette preget Jesus og de andre messiaskandidatene. Det som lå til grunn for messiasforventningen hos jødene var at Gud skulle frigjøre dem fra de verdslige okkupasjonsmaktene og opprette et teokratisk rike under deres gud. Den som skulle opprette gudsriket var den lovede messias, etter modell av kong David og hans jordiske kongerike. Imidlertid var det mange selvoppnevnte messiaskandidater i det første århundre, som alle - også Jesus - mislyktes i å opprette riket for Israel, som istedet resulterte i to kriger som utslettet templet og landet.
Messiastroen er senjødisk og Bilde viser til forskere som mener at esseernes leder, Rett-ferdighetens Lærer, var 'den første person i jødenes historie som formulerte et begrep om Messias og gjorde krav på å være denne 'messianske' frelsesskikkelse' (109), så sent som 'midt i 1. århundre fvt'. Det oppstod i det radikale religiøse miljøet hos esseersekten, hvor Qumranskriftene viser at de var behersket 'av en høy grad av bevissthet om at dagens ende er nær, eller rettere, at de allerede er inne, at den guddommelig autoriserte lærer eller profet allerede er kommet, at den eskatologiske krig er umiddelbart forestående og at den endegyldige eskatologiske befrielse derfor er nær'(110). Imidlertid viste det seg i ettertid at Rettferdighetens Lærer ikke var messias, som det heller ikke var med Jesus eller de andre messiaskandidatene og deres mislykkede trosprosjekt.
Jeg vil kort vise noen alternative bibelske tolkninger om hvem Jesus kan ha vært, for kirkens tolkning er ikke den eneste eller nødvendigvis den riktige bibelske tolkningen, fordi det finnes flere alternativer i de samme tekstene, betinget av hvordan de tolkes.

Alternative messiastolkninger:
1. Jesus som jødenes messias, men mislyktes.
Jesus trodde han var utvalgt av Jahve til å være messias og at gudsriket nå var kommet. Sammen med disiplene skulle de opprette det jordiske gudsriket for Israel, men mislyktes som alle andre messiaskandidater. Ble dømt til døden av romerne, sviktet og forlatt av gud og ropte derfor på korset: Min gud, min gud, hvorfor har du forlatt meg.

2. Jesus som jødenes messias, disiplenes reaksjon.
Jesus som jødenes messias, men hvor disiplene etter Jesu død og myten om hans oppstandelse og himmelfart knyttet hans gjenkomst til den senjødiske messias-forventningen om Messias annet komme i skyene. Dette ventet de fremdeles på da Paulus besøkte dem i Jerusalem, ca 20 år etter Jesu død. Både Peter og Paulus ventet på Messias' komme i skyene, Peter den jødekristne og Paulus den hedningekristne. Derfor spurte de på himmelfartsdagen når han skulle opprette riket for Israel og englene sa han skulle komme tilbake på samme måte - i skyene.

3. Jesus som en religiøspolitisk reformator og revolusjonær, men ikke messias.
At Jesus ikke var messias, men en revolusjonær som ville reformere den jødiske religion og etiske praksis av moseloven, hvor kampen var mot de religiøse lederne. Han omdefinerte moseloven fra å være en religiøs bokstavreligion til en etisk kjærlighetsreligion ved å revolusjonere tolkningen og innholdet. Dere har hørt det er sagt - men jeg sier dere! Han trodde på et nytt jordisk gudsrike basert på likhet, rettferdighet og kjærlighet. Hans lære var i tråd med kynikerne, stoikerne, buddhistene og andre antimaterialistiske og asketiske grupper - elske sine fiender, selge det de eier, gi til de fattige osv.

4. Jesus som kirkens messias og et himmelsk gudsrike.
Dette var Paulus' lære, at Jesus var alle menneskers messias - ikke bare jødenes - og døde etter skriftene, jfr. Jesaja. Et himmelsk rike for alle, ikke bare et jødisk gudsrike. Paulus var preget av jødenes eskatologiske og apokalyptiske forventning om at messias - Jesus - skulle komme tilbake i skyene, jfr. Daniel, den himmelske Jesus som åpenbarte seg for ham og snart skulle komme tilbake.

5. Jesus som kirkens messias og en religiøspolitisk revolusjonær.
Dette skulle vært et naturlig alternativ for kirken, for Jesu revolusjonære holdninger er vanskelige å bortforklare. Kirken erstattet den praktiske handlingen med teoretiske dogmer og ritualer, og derfor ikke bare sviktet Jesu idealistiske etikk, men også menneskene og livet på jorden. Dette er Arne Garborgs anklage om at kirken sviktet Jesu lære.

For meg er det naturlig å tro på det første alternativet, at Jesus trodde han var jødenes messias, men mislyktes ved at han ble dømt og drept av romerne, som alle de andre selv-oppnevnte messiaskandidatene.

Skriftsteder i NT om et jødiskmessiansk gudsrike:

Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Ta ikke veien til hedningers land og dra ikke inn i samaritanernes byer. Gå istedet til de bortkomne sauene i Israels folk. Og når dere kommer skal dere forkynne: Himmelriket er nær. Matt.10,5-7
Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus, Matt.15,24
Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, Matt. 20,21
Velsignet være vår far Davids rike som kommer, Mark. 11,10
Anklagen mot ham var: Jødenes konge. Mark.15,26
Siden utpekte Herren sytti andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by han skulle besøke, og skulle si: Guds rike er kommet nær til dere. Luk. 10,9
Det er deres fars gode vilje å gi dere riket, Luk. 12,33
Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet, Luk. 22,18
Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer, Luk. 22,30
Vi hadde håpet at han var den som skulle utfri Israel, Luk. 24,21
Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel, Ap. 1,6
Han skal komme igjen på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen, Ap. 1,11

Merknader.
Det spesielle med bibelen er at den kan tolkes og brukes til å argumentere for de fleste alternativene, både det jordiske, himmelske og menneskelige. Dette gjør at ikke bare trosbevegelsene tolker det ut fra sin tro, men også forskere bruker skriftstedene ut fra sin vitenskapelige tro. Det er derfor umulig å vite hvem den virkelige Jesus var, hva han egentlig sa og hvem han selv trodde han var. Slik blir troen og tolkningen avgjørende for hvilket av de nevnte messiasalternativene en velger, og kristne velger naturligvis kirkens alternativ.
Når Jesus sendte ut de tolv og de sytti disiplene, skulle de bare gå til jødene for å forkynne og demonstrere at gudsriket var kommet nær, ikke til hedninger eller samaritanere, fordi riket var kun for jødene. Det viser at Jesus mente han kun var utsendt til de fortapte får i Israel. På bakgrunn av den senjødiske messiasforventningen var Messias komme inndelt i to avdelinger, og vi ser likheten mellom den jødiske og den kristne troen på at Messias og Jesus skulle komme tilbake på skyene, hvor vi ser sporene etter Paulus, både den jødiske fariseeren og den kristne læreren. Jesus sendte imidlertid disiplene kun til jødene, for å forkynne at 'Guds rike er kommet nær til dere', ikke noe som skulle komme senere, fordi Jesus trodde han var Messias og at hans tid nå var kommet.
Som andre opprørere ble Jesus dømt og drept av romerne for å hindre oppstand og uro, slik det ble i den jødiske krigen, år 66-70 evt., og det endelige oppgjøret, år 132-135 evt., som førte til utslettelse av den jødiske nasjonen, hvor messianske opprørere var årsaken. Slik mislyktes også Jesus i sin visjonære kamp for det jødiske messiasriket og både han, døperen Johannes og esseerne som alle var talsmenn for riket som skulle komme ble drept eller fordrevet. Alle som ventet at Jesus - Messias - skulle komme igjen ble sviktet av sin tro, både jøder og kristne, hvor han skulle komme tilbake i skyene, men som aldri skjedde. På tross av dette er det likevel mange kristne som fremdeles venter på ham.
Det var Paulus, på grunnlag av hans syner, som grunnla den kristne religion, ikke Jesus eller disiplene, hvor Peter og noen apostler etter tyve år fremdeles ventet på Jesus i Jerusalem. De har ikke noe med kristendommen å gjøre - kun jødedommen. Bilde viser til forskningen om motsetninger mellom judaismen og paulinismen, og sier at 'Ifølge denne tolkning ville Jesus et nytt liv og en ny etikk for mennesker her på jorden, mens det først var Paulus som skapte en ny religion, som flyttet interessen fra denne jord til en annen verden'(111). Jesu ord om at han skulle bygge sin fremtidige kirke på Peter og misjons-befalingen til disiplene, har heller ikke troverdighet, fordi det var Paulus som overtok misjonsoppdraget, etter ordre fra den himmelske Jesus.
Det var den eskatologiske, messianske og apokalyptiske troen på det kommende gudsriket for jødene som lå til grunn for alle messiaskandidatene. Alle folkeslag skulle da 'gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus'(112). Jødene skulle ikke gå til hedningene, men de til dem og derfor ikke aktuelt for Jesus å sende sine disipler til hedningene, bare til jødene, for å fortelle dem at riket var nær. Nå ventet de på at han skulle komme tilbake og opprette riket, og deretter skulle hedningene strømme til jødene og det jødiske gudsriket. Derfor ventet Peter, apostlene og de jødekristne i Jerusalem, at Jesus skulle komme tilbake for å opprette det messianske riket for jødene.
I forbindelse med påskemåltidet sier Albert Schweitzer at det ikke var for å minnes Jesu død, men peker fram mot det jødiskmessianske måltidet i det nye jødiske gudsriket. Disiplene skulle neste gang 'spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer'. Han sier om Judas forræderi at det ikke var for å fortelle det høye råd hvor de kunne ta Jesus til fange, 'men i at han underretter dem om Jesu fordring på å være Messias'(113), og derfor sa Jesus at 'nå var timen kommet' - til å fremstå som jødenes messias.
Albert Schweitzer skriver at 'I de eldste kildene, Markus og Matteusevangeliene, finnes det ingenting om at Jesus vil erstatte den i folket utbredte realistiske forventning om et herlig rike som skulle komme på overnaturlig vis, med forventningen om et åndelig rike'(114). Imidlertid tok alle feil, både døperen Johannes, Jesus, Peter, Paulus, kirken og alle andre som gjennom tidene forgjeves har ventet på et overjordisk gudsrike, endetid, jordens undergang og at deres Messias skulle komme. Det uteble fordi den jødekristne troen er myter og mytologi, menneskelige drømmer og fantasier, lengsler og håp. Kristen-dommens forkynnelse om endetid og apokalyptiske advarsler har til alle tider vært en effektiv virkelighetsflukt fra den 'nærværende onde verden', istedet for å ta oppgjør med virkelighetens verden. Ifølge både den kristne og jødiske messiasforventningen skulle Messias gjøre ende på selve ondskapens kilde - Satan - guds motstander, men gudsriket uteble og ondskapen fortsatte.
Tema om Jesu gjenkomst, basert på NT, har vært sentralt i kirkens historie, hvor troen og forventningen aldri dør, på tross av den livsfjerne illusjonen om at Jesus skulle komme tilbake på himmelens skyer, som lynet når det skinner fra himmelbryn til himmelbryn. Det har likhet med løftet om en himmelsk herlighet når vi dør og slik er to av de mest sentrale kristne dogmene knyttet til utopiske fremtidsforestillinger.