MERKNADER

'Kvifor er du ikkje, at eg kunne knefalla for deg'.
Arne Garborg

Merknader til den psykologisk undersøkelsen.

Det kan synes som om jeg etter mine undersøkelser av den teologiske forskningen og psykologiens forhold til religion har en overmodig holdning til den kristne troen. Problemet er at når jeg ser på det grunnlagsmateriale som ligger til grunn for troen og de bibelske skriftene, finner jeg ikke et eneste argument som tilsier at den kristne troen er troverdig som historisk virkelighet eller har noe med virkelige guder å gjøre. Undersøkelsene viser at både de jødiske og kristne fortellingene er basert på myter hvor dogmer, ritualer og tradisjoner ligger til grunn for det religiøse systemet.

Dette er ikke en fornektelse av eventuelle guddommeligheter som måtte stå bak alt som er, for det har jeg ikke forutsetninger til å mene noe om. Derfor er jeg agnostiker. Imidlertid kan det ikke være den guden jødene skapte, slik de ville ha ham, som også alle andre skapte sine guder ut fra sine forutsetninger, ønsker og behov. Derfor ble jeg lurt av godtroende og velmenende mennesker i det kristne miljø jeg tilhørte, som også var lurt, som heller ikke visste de ble lurt, til å tro at de bibelske skriftene var historiske og sanne, uten å sjekke troverdigheten.

Religiøse erfaringer og opplevelser har naturlige årsaker og forklaringer, som ikke er betinget av guddommelige autoriteter. Derfor har vi også et vitenskapelig fag for religionspsykologi. Det tragiske er at jeg forvekslet teologi og psykologi. I stedet for å søke psykisk hjelp trodde jeg løsningen var teologisk, slik bibelen taler om at vi skal bli nye skapninger, født på ny, fylt av guds kjærlighet, fred og glede, som skulle være Åndens oppgave i de troende, men som jeg aldri fikk - på tross av min intense søken. Undersøkelsene og mine religiøse erfaringer viser dessuten at religion er en effektiv virkelighetsflukt bort fra en vond og vanskelig verden, en blanding av fantasi, ønsketenkning, eventyr, illusjoner og livsløgner. Ikke noe vi vet, men tror som om det er noe vi vet. Samtidig gir troen en slags eksistensiell mening med livet, som om livet har en overordnet mening.

Jeg savner noe å tro på, noe stort og mektig som styrer og har kontroll over alt og alle. Skulle derfor ønske de bibelske skriftene og den kristne troen var troverdig, slik også Arne Garborg skriver i Den Bortkomne Faderen at 'Kvifor er du ikkje, at eg kunne knefalla for deg'. Dessverre er det ikke mulig når det gjelder de bibelske skriftene, den jødiske guden og mine erfaringer med den kristne troen, som til slutt viste hvorfor 'løftene' sviktet meg når jeg trengte dem mest. Jeg var blitt lurt av den kristne troen og misbrukte derfor mitt liv i troen på at bibelen var sann og historisk troverdig, som den viste seg ikke å være.