HVA SA JESUS

I en tidligere artikkel skrev jeg om 'Hvem var Jesus'. Problemet er at ingen vet hvem den virkelige Jesus egentlig var. Hvis vi ikke vet hvem Jesus var er det naturligvis heller ikke mulig å vite hva Jesus sa, hva han gjorde eller hvem han selv trodde han var. Likevel tror kristne at evangeliene forteller om den virkelige Jesus og at han sa det som står der. Det paradoksale er at på tross av at de tror Jesus skulle ha sagt det, gjør de ikke hva han sier, men fortolker det eller betrakter det metaforisk i overført betydning. I Jesu avskjedstale sier han at 'Hvis dere elsker meg, holder dere mine bud' og i Lukas sier han at 'Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! og gjør ikke det jeg sier'. Det er problemet hos kristne også idag, hvor en velger det en vil tro og tilpasser troen slik en vil ha den. Folk vil ha en Gud og en Jesus som gir dem betingelsesløst uten å kreve noe annet enn troen, i motsetning til evangelienes Jesus.

Det som utfordret meg til å skrive denne artikkelen var en melding på Facebook fra en kamerat i FA som fremdeles er både aktiv og troende, hvor han bekrefter det som de fleste gjør. Han skriver at han svelger ikke verken troen eller reglene rått, at alt mennesker har lagt rundt troen tar han ganske lett på og at menneskebud og fortolkningene tolker han som han vil. Det er slik det er for de fleste kristne, at for å kunne leve med sin tro må de velge ut det som passer, for mange av de ordene som tillegges Jesus i evangeliene er så radikale og spesielle at livet ville blitt umulig hvis en skulle tatt dem på alvor. Derfor må kristne lage sin egen Jesus, slik også alle kulturer og folkeslag til alle tider har laget sine egne guder i sitt bilde, slik de ville ha dem. Likevel kaller de seg kristne, på tross av at de - av naturlige årsaker - overser og bortforklarer det mest radikale og utfordrende Jesus skulle ha sagt.

En av årsakene er at vi finner en annen Jesus i Paulus' brev enn i evangeliene, fordi han kjente ikke til den Jesus evangeliene skriver om. For ham var den himmelske Jesus som talte til ham i syner og åpenbaringer avgjørende, samtidig som han plasserte denne opplevelsen inn i sin jødiskreligiøse verden for å ta bort frykten for lovens krav hos den strenge jødiske guden. En tilpasset og skredder-sydd tro, slik vi finner også hos kristne, en blanding av teologi, sosiologi og psykologi. Derfor er det i hovedsak to alternative Jesus-skikkelser i NT, den som åpenbarte seg for Paulus og resulterte i den kristne troen, og den vi finner i evangeliene, som må forstås ut fra den messianske forventningen jødene hadde. Derfor legger Paulus vekt på troen og nåden, evangeliene mer på troen og gjerningene. Problemet med evangeliene er at de ikke bare er skrevet lang tid etter Jesu død og derfor i stor grad består av myter som i mellomtiden er oppstått, men også fordi de forteller ulikt om sentrale hendelser og derfor upålitelig som historisk dokumentasjon. Derfor vet vi ikke hvem Jesus var eller hva han sa. Imidlertid er det sannsynlig at noe av det som tillegges Jesus i evangeliene er autentisk, men vi vet ikke hva. Derfor blir det rom for tolkninger og hypoteser, som det finnes mengder av, spesielt i den teologiske forskningen.

Jeg vil vise noen eksempler på kontroversielle ord som tilskrives Jesus i evangeliene, men som de fleste kristne enten overser, velger bort eller tolker metaforisk for å få en Jesus de kan tro på og leve med.

- 'Ingen av dere kan bli min disippel uten at han oppgir alt han eier'.
For de fleste er det greit å være kristen så lenge det ikke koster materielle goder. For Jesus var det ikke nok med gaver eller tiende, men alt måtte oppgis. De skulle ikke gi det til ham, men til de fattige. Dette er et av de mest sentrale krav Jesus stiller til dem som vil følge ham, men som av naturlige grunner blir oversett eller omtolket. Det som preger den vestlige verden i dag er materialismen og kapitalismen som kristne i hovedsak står bak. På tross av påbud og forbud om å samle skatter på jorden, ikke tjene både Gud og Mammon, oppgi alt osv, er det likevel en akseptert praksis som dessuten blir betraktet som en Guds gave. Lukas er spesielt opptatt av Jesu kamp mot de rike og viser til flere eksempler enn de andre evangeliene. Det er ikke mange som ville fulgt Jesus om det ble forventet at dette skulle bli tatt på alvor. Derfor sier Jesus at det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket. Hva så med vår tid, hvor de rike i stor grad er kristne som lever i overflod og velstand.

- 'Elsk deres fiender'.
Her er det ikke snakk om å like sine fiender, overse, glemme eller prøve å tilgi, men elske sine verste motstandere som vil ødelegge, mishandle og drepe. Vi kjenner til fra kirkens historie og kristne politikere som i Guds navn dreper sine motstandere, i stedet for å elske dem - av naturlige årsaker. I min tid i kristne miljøer kjenner jeg ikke til eksempler hvor fiendene blir elsket, men mange tilfeller av det motsatte. Det klareste eksemplet finner vi i Åpenbaringsboken som er preget av hat og hevn mot dem som forfulgte de kristne.

- 'Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre'.
Om det er vanskelig å elske sine fiender, skulle en tro det var enklere for kristne å elske hverandre, men dessverre er det ikke slik. De forsøker å like hverandre, men i hovedsak er det sosiale årsaker som ligger til grunn om en elsker, liker eller misliker sine trosfeller. Jeg har heller ikke sett eksempler på at kristne betingelsesløst elsker hverandre, selv om mange ønsker det og prøver på det. Splittelsene i menighetene er klare eksempler, slik også NT-brevene er fulle av eksempler på at dette budet var problematisk også hos de første kristne.

- 'Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med èn mil, så gå to med ham. Gi den som ber deg og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg'.
Det sier seg selv at dette er urealistisk og meningsløst. At Jesus har sagt dette, er tvilsomt, men siden det står som Jesu ord, skulle kristne være forpliktet til å følge dem, selv om de da mister mobilen, bilen og alt de har. Derfor må en tolke dem metaforisk som overordnede idealer og leveregler.

- 'Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel'.
Ufravikelige krav til dem som vil følge Jesus, som selvfølgelig både er meningsløse og umoralske. Likevel er det Jesu krav til sine disipler, som naturligvis ingen ville akseptert eller praktisert, bortsett fra dem med psykososiale problemer i ekstreme sekter.

- 'Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og få evig liv i eie'.
Dette er belønningen til dem som svikter seg selv og sin familie, for å følge Jesus. Om han skulle ha sagt det, er han på linje med andre ekstreme kristne sektledere.

- 'Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lararus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine'.
Denne fortellingen viser at gjerningene, ikke troen blir avgjørende for dommen og evigheten. Årsaken til at den rike var i pine var kun fordi han hadde hatt det så godt mens han levde og Larsarus motsatt. Nå ble rollene snudd og det var Lasarus sin tur til å nyte overfloden. Dette står i sterk kontrast til at det er troen og ikke gjerningene som frelser, som naturligvis de rike kristne må fortolke og bortforklare.

- 'Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. Disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv. Han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og lammet. Røken fra deres pinsel stiger opp i all evighet - verken natt eller dag får de ro'.
Det er Jesus som dømmer til helvetes pinsler og selv er tilskuer til det hele. Evig pine i et brennende helvete skal Jesus ha sagt og vi finner flere i evangeliene. Likevel er det nesten ingen som lenger verken tror på det eller forkynner det, av naturlige årsaker.

- 'Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille. Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd'.
Jesus taler klart om forbud mot skilsmisse, men likevel er det blitt akseptert både å skille seg og gifte seg igjen. Også her blir Jesu ord oversett.

- 'Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kastes i helvete. Det er noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld'.
Tidlig i kirkens historie var det et problem at mange kastrerte seg for å bli fri den seksuelle synden. De tok Jesu ord på alvor, men idag gjelder nådens tilgivelse, uansett synd. Derfor kan en beholde alle sin 'lemmer'.

- 'Salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker vondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen'.
Dette i motsetning til den kristne praksis hvor det arbeides for at de forfulgte skal beskyttes og reddes, på tross av at de i stedet skal glede seg over forfølgelsen. Den største kontrasten finner vi i Åpenbaringsboken hvor de forfulgte roper til Gud om å hevne dem, ikke tilgi.

- 'Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far. Jesus svarte: Følg du meg og la de døde begrave sine døde'.
Ord som naturligvis ikke aksepteres og derfor tolkes metaforisk. Ingen kristne vil tro at Jesus mente det slik, men likefullt er det en del av det bibelske grunnlaget for hva Jesus skal ha sagt.

- 'Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike'.
Mange har forlatt både kallet og tjenesten og Jesus sier at disse ikke er skikket for Guds rike. Det er bare radikale sektledere som sier slikt.

- 'Den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen'.
Det er mange som kommer i denne kategorien, som burde kastes i havet med en kvernstein om halsen, og jeg er en av dem. Dette er typisk for religiøse fundamentalister.

- 'Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde'.
Det er nærmest et påbud, men likevel så langt fra praksis som mulig. Kjennetegnet hos kristne er at det sosiale fellesskapet består nettopp av det Jesus forbyr og de andre blir oversett.

- 'Tiden er kommet, Guds rike er nær'.
Jesus trodde han var jødenes Messias og at tiden for dette jordiske gudsriket var inne. Det viste seg imidlertid at ingenting skjedde og både jødene og livet på jorden ble uforandret. Paulus teori om det himmelske gudsriket ble alternativet, samtidig som endetiden ble utsatt.

- 'I de dager, etter denne trengselstid, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Og de skal se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Denne slekt (generasjon) skal ikke forgå før alt dette skjer'.
Jesu gjenkomst er et sentralt tema i bibelen. Likevel er det mange uklarheter og derfor ulike tolkninger. Imidlertid har kristne til alle tider ventet på at Jesus skal komme tilbake og de dramatiske tegn som følger med. Fremdeles venter de, selv om de fleste kobler det til døden.

- 'Dommedag'.
Evangeliene taler ikke bare om Jesu gjenkomst og gudsriket han skulle opprette, men også at han skal dømme både levende og døde. Det spesielle er at de skal dømmes etter sine gjerninger, ikke om de tror eller hva de tror, men for å 'gi enhver igjen etter det han har gjort'. Selv om kirken også sier at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde, er det der troen, ikke gjerningene som blir avgjørende. Derfor kommer også Hitler, Trump og andre narsissistiske personligheter til himmelen, hvis de bare tror den rette troen - i motsetning til andre skriftsteder om å dømmes etter sine gjerninger.

Merknader.
Disse skriftstedene er det vanskelig å finne noen mening i. Hadde de ikke vært hentet fra bibelen og tillagt Jesus, ville det vært naturlig at det var hentet fra en gal mann. Det minner meg om radikale religiøse sektledere hos Adventister, Jehovas Vitner, Mormonere, Folkets Tempel, Den forente familie, Heavens Gate og mange andre, som jeg skriver om i mitt tema om Åpenbaringer. Ingen kristne vil tro på de syner og åpenbaringer som ligger til grunn for disse, men likefullt tror medlemmene på dem. Jesus og Paulus syner og åpenbaringer er ikke mer troverdige, men likefullt tror kristne på dem.