EVOLUSJON

Kristendommen ble grunnlagt av Paulus som trodde den jødiske guden Jahve var skaperen og at den jødiske bibelen ikke var myter, men historiske og virkelige hendelser. Avgjørende er myten om Adam, at den jødiske guden Jahve 3.761 år fvt (86) skapte ham. Adam bryter guds bud, som fører til at synden og døden kom inn i verden og kirken gjør til arvesynd, som fører til at alle blir født syndige og må frelses. I Paulus' teologi er det sentrale at Jesus kom for å frelse fra synden ved å gjenopprette Adams syndefall. Det avgjørende for kristendommen er derfor at skapelse og syndefall har funnet sted, for uten Adam og syndefallet er det ikke behov for Jesus eller frelse fra Adams synd, hvis han ikke har eksistert. Professor Ole Davidsen skriver at 'Adam og Kristus opptrer begge som sted-fortredende representanter for hele menneskeheten'(87). Det avgjørende er om 'Paulus forstår Adam som en historisk person og dermed om han forstår denne fortelling som en beretning om virkelig stedfundne begivenheter eller som en fiktiv fortelling. Der hersker på den annen side ingen tvil om at Paulus forstår Kristus-begivenheten som en historisk begivenhet. Da vi dårlig kan forestille oss at Paulus troverdig kan argumentere og overbevise seg selv og andre ved å motstille fiksjon og historie, må vi anta at den historiske Paulus forstod Adam som en historisk person'(88). Derfor sier han at 'Adam-fortellingen og Kristus-fortellingen er de to forbundne og uadskillelige fortellinger som utgjør den paulinske grunnfortelling'(89). Når vi idag vet at Adam ikke ble skapt for ca 5.800 år siden, fordi mennesket er resultat av en lang evolusjon, er den jødiske troen kun en myte også Paulus trodde på. Derved er grunnlaget for den kristne troen borte, fordi den første Adam ikke har eksistert og derfor ikke behov for den andre Adam - Jesus - for å gjenopprette noe som ikke har skjedd. Dette viser at det Paulus bygger sin kristentro på, ikke er virkelighet, men jødiske myter.