DAVID OG SALOMO

I tiden etter at Josva hadde ført dem inn i Kanaans land var det dommerne som styrte landet, men etterhvert fikk de konger. Den første var Saul, men ble forkastet av Gud og den neste var David som ble det store symbolet og idealet på det jordiske og messianske Davidsriket. Senere ble det overtatt av hans sønn Salomo som bygget det storslåtte templet. Imidlertid er det også her mytene som ligger til grunn, for heller ikke her finnes skriftlige eller arkeologiske bekreftelser, noe det gjør hos mange templer i nabokulturene. Slikt strålende tempel og likeså strålende kongerike som Israel skulle vært på Davids og Salomons tid, skulle selvsagt etterlatt seg spor.
Iflg. Hamblins bok 'Salomos Tempel - Myter og historie' finnes det mange arkeologiske funn etter de utallige templene både i Kanaan, Egypt og Mesopotamia, men 'Ingen rester av Salomos tempel er funnet'(35). Müllers skriver at 'Således vet ingen samtidige kilder noe om det storriket David skal ha skapt på 900-tallet fvt og den herlighet som strålte under hans sønn Salomo. De tidligste ytre bevitnelser gjelder Omris kongehus i Israel, dvs. Nordriket på 800-tallet fvt, som kjennes fra innskrifter fra Mesopotamia og Egypt'(36). Det er derfor rart at det langt mindre kjente kongehuset i Nordriket blir omtalt, men ikke det overdådige Davidsriket og Salomos tempel. Om tvilen med hensyn til storheten i denne kongetiden, dvs. Saul, David og Salomo, sies det at 'Overleveringen om dem er i den grad legendariske at det er forbundet med store vanskeligheter å utlede en historisk kjerne'(37).
Tobiassen skriver at 'I den tida GT/Tanak plasserer David og Salomo, har Jerusalem bare hatt noen få hundre innbyggere, og disse kongene og deres storriker er det ingen kilder uten Bibelen som bekrefter'(38), men hvor det vises til senere konger i nordriket som har satt spor etter seg. Han skriver også at man kan 'med stor grad av sannsynlighet fastslå følgende: Før år 1000 fvt. hadde Kanaan en rekke bystater og i tillegg en mer spredt befolkning, særlig i de sentrale og nordlige fjellområdene. Hele området var dominert av Egypt. En israelittisk statsdannelse i de sentrale områdene, med relativt beskjeden utstrekning, kan man først regne med fra ca 900 fvt. og en liten judeisk stat fra ca 800 fvt.'(38). Da det ikke finnes noe kildemateriell som kan bekrefte kongeriket til David, er det vanskelig å tidfeste det, men anslås til rundt tusenårsskiftet fvt, men på den tiden var det ikke tegn til et slikt rike, i tillegg til at landet var dominert av Egypt.
Av mange innlegg på Internett, som selvsagt kan være både udokumenterte og feilaktige, vil jeg likevel ta med noen:
'Gjennom de siste års arkeologiske undersøkelser har bronsealderens Jerusalem skrumpet inn til en liten landsby med knapt 2000 innbyggere. Egyptologen Rolf Krauss kaller den et lite provinsreir'.
'Ifølge bibelen oppstod det i dette nakne og karrige området skinnende monarkier. Der hvor det i virkeligheten kun fantes noen få skjeggete gjetere som støvet rundt i ødemarken, lå David og hans sønns Salomos herlige kongeriker, ifølge skriften. Kongeriker rikere enn noen andre på jorden, forteller skriften. Imidlertid har alle forsøk på å finne rester av disse herlige kongeriker arkeologisk vært fånyttes. Verken ruiner, inskripsjoner, gjenstander eller omtaler i andre kilder er funnet. Heller ikke det storartede tempel som Salomo lot oppføre av stein og som han skal ha dekket med gull, finnes det spor av. Arkeologien har vist, som nevnt ovenfor, at Jerusalem kun var en liten landsby på denne tiden'.
Det er ikke noe som skulle tilsi at disse bibelske herlighetene, som dessuten danner grunnlaget for staten Israel og Davidstjernen, har rot i virkeligheten. Verken David eller Salomo er nevnt i andre kilder enn de jødiske, i motsetning til andre konger som var langt mindre kjent. Interessant også at da den palestinske lederen Arafat i sin tid forhandlet med de israelske lederne, var et av hans argumenter at Davids-riket ikke var av den størrelse som jødene - og GT - mente det var, men ble naturlig nok ikke akseptert.
Det er tre forskjellige jødiske historieverk som ligger til grunn for GT og derfor er kronistenes David ikke den vi kjenner fra den devteronomiske Davidsfremstillingen. Det er ulike syn på de historiske hendelsene i de forskjellige kildene, som også gjør at vi ikke vet hva som er historisk - og troverdig. Dette er også årsak til at det er stor forskjell i fortellingen om Salomo i kongebøkene og krønikerbøkene, slik det også er forskjellig bruk av gudene El og Jahve.
En annen ting er de poetiske skriftene David og Salomo skulle ha skrevet. H. Barstad sier at 'Det meste av denne litteraturen er anonym eller psevdepigrafisk, dvs tillagt en person uten å stamme fra denne personen. De mest kjente eksempler på dette fenomenet er Davids salmer, som slett ikke stammer fra David og Salomos ordspråk som slett ikke stammer fra Salomo'(39). Opphavet til salmene var mest sannsynlig prester og sangere ved templene og brukt liturgisk ved kultiske handlinger, men skrevet langt senere. Slik er fortellingene både om Abraham, Exodus og Davidsriket basert på myter og sagn - og derfor ikke historisk troverdige.